En fersk dom fra Gulating lagmannsrett (LG-2024-109013) gir viktig avklaring for entreprenører som krever vederlag for økte rigg- og driftskostnader ved forlenget byggetid. Om dommen blir stående kan det bety et nytt prinsipp for hvordan en får utmålt kostnader for rigg og drift.
Hva er problemet med kostnader til rigg og drift?
I byggeprosjekter som trekker ut i tid, har entreprenøren normalt krav på å få dekket sine merkostnader til rigg og drift. Standardkontraktene (NS 8405, NS 8406 og NS 8407) fastsetter at slike krav skal håndteres som regningsarbeid med mindre det er avtalt en egen formel. Når kostnadene skal håndteres som regningsarbeid, fører dette til en plikt til å dokumentere medgåtte kostnader og til å oversende løpende, ukentlige lister over påløpte kostnader (se eksempelvis NS 8407 pkt. 30.3.1).
Om du ikke sender slike ukentlige oversikter over kostnadene for rigg og drift-kravet, så er du i faresonen. Da trenger byggherren nemlig betale mer enn de kostnadene han «måtte forstå» ville medgå, jf. eksempelvis NS 8407 pkt. 30.3.1 (3).
Dette er en situasjon byggherrer flest har elsket å være i, fordi at de da i praksis har hatt en blanko-fullmakt til å bestride kostnadene. Men denne situasjonen ser ut til å ha endret seg i LG-2024-109013.
Hva gjaldt dommen fra lagmannsretten?
Saken gjaldt sluttoppgjøret for ombyggingen av Bergen Kulturhus, en totalentreprise basert på NS 8407. Prosjektet ble forsinket, og partene ble enige om en utsatt sluttfrist. Forsinkelsen ga entreprenøren rett til å kreve vederlagsjustering for økte rigg- og driftskostnader i den forlengede perioden.
Byggherren bestred kravet på flere grunnlag. Et sentralt argument var at entreprenøren ikke hadde fulgt reglene for regningsarbeid i NS 8407 punkt 30.1. Entreprenøren hadde ikke sendt løpende kostnadsoppgaver som dokumenterte de påløpte rigg- og driftskostnadene underveis. Byggherren bestred derfor kravet.
Men her var det lagmannsretten kom inn. De var nemlig enig med entreprenøren i at Statsbygg sin rigg- og driftsformel for forlenget byggetid (tidsrigg) i det minste ville samsvare med hvilke kostnader byggherren «måtte forstå» ville medgå, selv om formelen ikke var en del av kontrakten.
Dommen er ikke helt klar på hvilke kostnader som var dokumentert av entreprenøren, men en forutsetning må nok her være at entreprenøren i det minste har dokumentert kostnader som er like høye som deet en ville fått etter Statsbygg sin formel for tidsrigg.
Hva betyr dommen for dine kostnader om rigg og drift?
Så hva betyr dommen for deg som entreprenør? Dommen ser ut til å være en livbøye for deg som entreprenører i de situasjonene der du ikke har sendt ukentlige oversikter over medgåtte kostnader til rigg og drift. Det blir spennende å se om dommen etablerer et nytt prinsipp for hva byggherren «måtte forstå» ville medgå av kostnader til rigg og drift.
Vil du ha en kopi av dommen? Send oss en mail til post@entreprisekontoret.no
