Byggherren betaler ikke fakturaen? Er fakturaen i tråd med kontrakten, løper forsinkelsesrente fra forfall. Byggherren kan bare holde tilbake det som dekker påløpt dagmulkt eller et annet spesifisert krav som skyldes ditt kontraktsbrudd. Resten skal betales. Krev skriftlig svar på hva byggherren bestrider, og vent med stans til du er sikker på at misligholdet er vesentlig.
Avdragsnotaen skulle vært betalt for snart fire uker siden. Byggherren hadde 28 dager på seg, og fristen er for lengst ute. Det dreier seg om mye penger. Lønn, leverandører og underentreprenører må betales uansett, og alt du får til svar, er at byggherren «ser på noen av postene». Hva bør du gjøre? Det skal vi gå gjennom i denne artikkelen.
Manglende betaling tapper likviditeten lenge før noen har avgjort hvem som har rett. Det gjør det lett å trå feil. Inkasso passer for eksempel dårlig på et krav byggherren faktisk bestrider. Og stans, eller i verste fall heving, kan føre til et solid erstatningskrav mot deg hvis vilkårene ikke er oppfylt.
I denne artikkelen lærer du:
- hvor mye byggherren har lov til å holde tilbake, og hva forsinkelsen koster i renter
- hva som skiller en vanlig faktura fra betaling for endringer
- hvilket spor du skal velge når byggherren ikke svarer, protesterer vagt eller har konkrete innsigelser
- hva du som underentreprenør og hovedentreprenør må passe særlig på
Det viktigste fra artikkelen har vi samlet i sjekklisten «Byggherren betaler ikke fakturaen»: 24 kontrollpunkter du kan krysse av for på ditt eget prosjekt. Få sjekklisten tilsendt her.
Gjennomgangen tar utgangspunkt i NS 8405, NS 8406 og NS 8407, og i underentreprisestandardene som bygger på dem. I tillegg viser vi hvordan domstolene har løst slike saker. Les likevel alltid din egen kontrakt først, fordi særbestemmelsene ofte endrer fakturering, frister, sikkerhet og tvisteløsning.
Vanlig faktura eller betaling for endringer?
Før du velger virkemiddel, må du vite hva slags faktura byggherren ikke betaler. Reglene er ikke de samme.
| Vanlig faktura | Faktura for endringer | |
|---|---|---|
| Hva den gjelder | Avdrag på kontraktssummen, for arbeid dere har avtalt pris på | Endringer og tilleggsarbeid ut over det som opprinnelig ble avtalt |
| Hva striden handler om | Byggherren betaler ikke, vil vente eller viser til et motkrav | Om det er en endring, om du varslet i tide, og hva den skal koste |
| Det viktigste grepet ditt | Krev renter og betaling av det uomstridte. Stans bare ved vesentlig mislighold | Krev sikkerhet for det omstridte, vurder oppmann og hold øye med søksmålsfristen |
En vanlig faktura er et avdrag på kontraktssummen. Byggherren skal betale innen 28 dager etter at fakturaen er mottatt, jf. NS 8405 punkt 29.1, NS 8406 punkt 23.3 og NS 8407 punkt 28.1, og kan bare holde tilbake penger for krav som skyldes ditt kontraktsbrudd. Det er denne situasjonen resten av artikkelen handler om.
Endringsarbeid faktureres som egne fakturaer når det er ferdig, jf. NS 8405 punkt 28.2, NS 8406 punkt 23.3 og NS 8407 punkt 27.3. Nekter byggherren å betale for en endring, gjelder striden som regel om du har krav på pengene i det hele tatt. Hovedregelen er at du utfører det omstridte arbeidet likevel, jf. NS 8405 punkt 26.1, NS 8406 punkt 19.3 og NS 8407 punkt 35.1. Til gjengjeld kan du kreve at byggherren stiller sikkerhet for verdien av kravet ditt.
Kommer ikke sikkerheten, kan du innstille nettopp det omstridte arbeidet, men da på egen risiko. Statlige og kommunale byggherrer stiller ikke slik sikkerhet etter NS 8407 punkt 35.1, og etter NS 8406 punkt 19.3 må du kreve sikkerheten før arbeidet settes i gang. Har byggherren avslått endringskravet, må du etter NS 8405 punkt 26.3 og NS 8407 punkt 35.2 enten kreve oppmann før overtakelsen eller ta de nødvendige skrittene til søksmål eller voldgift senest åtte måneder etter overtakelsen.
Les mer om søksmålsfristen ved omtvistede endringskrav, og om tre grep du kan bruke når byggherren nekter å betale for endringer.
Når byggherren nekter å betale mens arbeidet pågår: renter, stans og heving
Er fakturaen i tråd med kontrakten og betalingsfristen utløpt, løper forsinkelsesrenten fra forfallsdagen, jf. NS 8405 punkt 30.1, NS 8406 punkt 23.3 og NS 8407 punkt 29.1. Satsen er 12,25 prosent i året for andre halvår 2026. Står 2 millioner kroner ubetalt i 60 dager, utgjør renten 40 274 kroner.
Ikke vent med å ta det opp. Gi byggherren skriftlig beskjed om at renten løper, og spør hvorfor pengene ikke er kommet. Renten legger press på byggherren, men den hjelper deg lite hvis betalingen fortsatt uteblir og gjelden bare vokser.

Hvor mye kan byggherren holde tilbake?
Byggherren kan holde igjen penger for påløpt dagmulkt eller andre krav som skyldes ditt kontraktsbrudd, jf. NS 8405 punkt 29.3, NS 8406 punkt 23.3 og NS 8407 punkt 28.3. Det som holdes igjen, skal ikke være mer enn det som dekker et spesifisert krav, og etter NS 8407 må kravet i tillegg være begrunnet. Dagmulkt som ennå ikke har påløpt, gir ingen rett til å holde igjen penger. Det byggherren ikke bestrider, skal betales innen fristen, og holdes det igjen mer enn byggherren har rett til, løper renten også av det overskytende.
Byggherren bærer selv risikoen for å ta feil. I LB-2019-121038 (Moss Næringspark Jeløy mot Moderne Byggfornyelse) mente byggherren å kunne holde igjen i overkant av 2,4 millioner kroner for dagmulkt. Borgarting lagmannsrett kom til at byggherren ikke hadde krav på dagmulkt da arbeidet ble stanset, og at byggherren selv har «risikoen for egen rettsvillfarelse» (side 40).
Stans krever vesentlig betalingsmislighold
Du kan stanse arbeidet med 24 timers skriftlig varsel hvis byggherren vesentlig misligholder betalingsplikten, jf. NS 8405 punkt 30.2, NS 8406 punkt 29.2 og NS 8407 punkt 29.2. Det finnes ingen fast prosentsats, og tar du feil, er det du som bryter kontrakten. Vilkårene og varselet går vi gjennom i artikkelen om når entreprenøren kan stanse arbeidet, og tallene fra fem lagmannsrettsdommer om stans står i sjekklisten. Står du foran en stans, ring oss på 24 02 24 90 før du sender varselet.
Heving er siste utvei
Heving krever at byggherren har misligholdt vesentlig, eller at det er klart at vesentlig mislighold kommer, jf. NS 8405 punkt 39.1, NS 8406 punkt 29.1 og NS 8407 punkt 46.1. Først må byggherren få en rimelig frist til å rette opp, sammen med et skriftlig varsel om at kontrakten heves hvis pengene ikke kommer.
Gjelder hevingen vesentlig betalingsmislighold eller sikkerhet som ikke er stilt, er sju dager normalt nok etter NS 8405 punkt 39.1 og NS 8407 punkt 46.1. NS 8406 angir ingen slik frist, så der må lengden vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hever du fordi byggherren har gått konkurs eller er bevislig insolvent, kan byggherren etter de samme punktene i NS 8405 og NS 8407 stoppe hevingen ved å stille betryggende sikkerhet for resten av forpliktelsene sine uten ugrunnet opphold.
Terskelen for heving er normalt høyere enn for stans. I LE-2023-82589 (Innlandet fylkeskommune) holdt verken stansen eller hevingen. En faktura på 5,3 millioner kroner, eller 3,4 millioner etter kreditering, forfalt da entreprenøren hevet. Lagmannsretten skrev at beløpet «i seg sjøl ikke» var et vesentlig mislighold sett mot det samlede kontraktsbeløpet (side 117), og la til: «Det er ikke uvanlig at det oppstår konflikter om oppgjør undervegs i en entreprise. Da fullfører man arbeidet og rydder opp i forbindelse med sluttoppgjøret.» (side 118).
Hvordan du får med deg alle kravene når den tiden kommer, går vi gjennom i guiden om sluttoppgjør i entreprise.
Prøv en ordning før du stanser
Både stans og heving kan slå tilbake på deg. Mangler vilkårene, blir det du som bryter kontrakten, med erstatningsansvar for byggherrens tap. Se derfor først om du kan få til en ordning: at byggherren betaler det som ikke er omstridt, gir ekstra sikkerhet eller forplikter seg skriftlig til en kort nedbetalingsplan.
Men pass på hvordan du ber om sikkerhet. I LG-2014-142808 (Alexela Sløvåg mot Caverion) krevde en elektroentreprenør garanti for alle utstedte og fremtidige fakturaer som vilkår for ikke å stanse. Lagmannsretten fant ikke noe rettslig grunnlag for kravet, kalte det «kvalifisert illojalt» å stanse arbeidene mot et slikt ultimatum, og byggherren fikk heve kontrakten (side 18). Du kan be om ekstra sikkerhet, men ikke true med stans for å få noe kontrakten ikke gir deg.
Hvorfor betaler ikke byggherren? Tre typetilfeller
Riktig reaksjon avhenger av hvorfor pengene uteblir. Start med en rask kontroll av egen faktura: Gikk den til riktig mottaker, stemmer beløpet, er den spesifisert og dokumentert slik kontrakten krever, og er fristen ute? Still deretter det viktigste spørsmålet: Er byggherren uenig i kravet, eller mangler pengene?

Last ned sjekklisten «Byggherren betaler ikke fakturaen». Kontrollen av fakturaen over er første del av sjekklisten. Deretter tar den deg gjennom resten i riktig rekkefølge: om byggherren holder tilbake mer enn standarden tillater, hvilket spor du skal velge, hva som må være på plass før du stanser, og når heving kan bli aktuelt. Til sammen er det 24 kontrollpunkter, med henvisning til riktig NS-punkt, tall fra dommene om stans og heving, og felt for ja eller nei, dato og kommentar på hvert punkt.
| Slik svarer byggherren | Dette gjør du |
|---|---|
| Ingen reelle innsigelser | Krev pengene med renter. Se på inkasso, utlegg og garantien byggherren har stilt. |
| Vage protester | Krev skriftlig svar på hva byggherren bestrider, og krev resten betalt. |
| Konkrete innsigelser som kan holde | Behandle det som en kontraktstvist: Snevre inn hva striden gjelder, sikre bevis og følg kontraktens regler om tvisteløsning. |
Fyll inn navn og e-post, så sender vi sjekklisten med en gang.
1. Byggherren bestrider ikke kravet
Her er det ingen egentlig strid om fakturaen. Byggherren er taus, ber om utsettelse eller skylder på likviditeten, finansieringen eller at byggherren selv ikke har fått betalt.
Da er innkreving det naturlige sporet.

Sjekk også sikkerheten byggherren har stilt. Etter NS 8405 punkt 9.3 og NS 8406 punkt 8 skal den normalt være 15 prosent av kontraktssummen, og etter NS 8407 punkt 7.3 17,5 prosent. Statlige og kommunale byggherrer stiller ikke slik sikkerhet etter NS 8407 punkt 7.3.
Husk at et rettmessig krav ikke er det samme som penger på konto. Er byggherren tom for midler og uten eiendeler å ta utlegg i, hjelper verken inkasso eller konkursvarsel. Sjekk derfor hva byggherren faktisk har av betalingsevne, hvilken garanti du kan gå på, og hvem andre som har krav mot byggherren, før du legger mye tid og penger i innkrevingen. Og holder du fortsatt på i prosjektet: Jo mer du produserer for en byggherre som ikke betaler, desto større blir tapet hvis det går galt.
2. Byggherren protesterer, men uten å konkretisere
Typiske svar er «det er feil i fakturaen», «vi har motkrav» eller «dere er ikke ferdige». Hvilke poster, hvilket beløp og hvilken begrunnelse får du ikke vite. Bak slike svar kan det ligge en ekte uenighet. Det kan like gjerne være en byggherre som trenger tid fordi kassen er tom.
Et generelt «vi er uenige» skal du ikke godta. Send et skriftlig krav med kort svarfrist der byggherren må oppgi hvilke poster som bestrides, begrunnelsen, beløpet og regnestykket bak. Legg ved det som dokumenterer fakturaen din: kontrakt, endringsordrer, varsler, referater, timelister og målinger. Da har byggherren ingen unnskyldning for ikke å svare konkret.
NS 8407 punkt 28.1 krever at innsigelser er skriftlige og oppgir de faktiske forholdene de bygger på. Tilbakeholdet er begrenset til det som dekker et spesifisert krav, og etter NS 8407 punkt 28.3 må kravet i tillegg være begrunnet. Alt annet på fakturaen forfaller som normalt.
Timingen betyr også noe. I Jordal Amfi-dommen (HR-2025-977-A), som gjaldt NS 8407, slo Høyesterett fast at de postene i en faktura som mangler nødvendig spesifikasjon og dokumentasjon, i utgangspunktet ikke er forfalt, og at renten ikke løper for dem før dokumentasjonen er på plass (avsnitt 95). Men byggherren må normalt fremme innsigelsene sine innen betalingsfristen for å hindre at renten begynner å løpe (avsnitt 113 og 114). Er fakturaen helt klart udokumentert, har byggherren som regel ingen slik plikt, men det beror på en konkret vurdering (avsnitt 112 og 114). Les mer i artikkelen vår om Jordal Amfi-dommen.
Skill mellom det som er omstridt og det som ikke er det. Det byggherren ikke har en reell innsigelse mot, krever du betalt nå. Resten tar du i en egen runde, med kontrakten og dokumentasjonen på bordet. Kommer det fortsatt ikke noe konkret etter gjentatte purringer, er det et tegn på at dette handler om betaling, ikke om en ekte faglig uenighet.
Vær samtidig ærlig med deg selv. Ber byggherren om dokumentasjon det faktisk er krav på, er det ikke betalingsmislighold å vente med å betale de postene det gjelder.
I LB-2001-4037 (Aker Byggentreprenør), en sak etter den eldre NS 3430, holdt byggherren tilbake 194 230 kroner av en avdragsnota, for det meste fordi byggherren ba om å få kreditnotaene spesifisert. Lagmannsretten så det «ikke som en nektelse av å betale, men som en anmodning om å få ytterligere opplysninger» (side 11). Entreprenøren stanset likevel, og stansen var et «forsettlig kontraktsbrudd» (side 10). Byggherren hevet kontrakten, blant annet på grunn av stansen, og entreprenøren fikk ikke medhold i kravet sitt på om lag 1,5 millioner kroner.
3. Byggherren har konkrete innsigelser som kan være reelle
Noen ganger er innsigelsene presise. Byggherren mener arbeidet aldri ble bestilt, at det ikke er en endring, at du varslet for sent, at mengdene eller prisene er feil, eller at byggherren selv har krav på dagmulkt eller prisavslag. Da har du en kontraktstvist, og inkasso hører ikke hjemme der. Det som skal avklares, er om fakturaen din er berettiget, og hvor mye av byggherrens motkrav som eventuelt skal trekkes fra.
Kartlegg presist hvor uenigheten ligger: grunnlaget, varslene, dokumentasjonen, målingene, prisen, fremdriften eller et bestemt motkrav. Det som ikke er omstridt, krever du fortsatt betalt. Det som er omstridt, håndterer du som en tvist. Er innsigelsen at du har varslet for sent, bør du gå gjennom fristene nøye. Sjekklisten vår for preklusive frister i NS 8407 viser hvilke frister som kan koste deg kravet.
Står striden om et endringskrav, bruker du reglene for endringer vi gikk gjennom over: Du utfører arbeidet, krever sikkerhet og holder øye med søksmålsfristen.
Er du usikker på hvilket spor saken din hører hjemme i, kan du sende fakturaen og svaret fra byggherren til post@entreprisekontoret.no, så ser vi på det.
Når saken ikke løser seg: forhandlinger, oppmann og domstolene
Mange kontrakter krever at partene forhandler før noe annet. Strander forhandlingene, kan hver part etter NS 8405 punkt 43.2 og NS 8407 punkt 50.3.1 be en oppmann avgjøre tvisten, så lenge arbeidet ikke er overtatt. Avgjørelsen er foreløpig, og i en ren betalingstvist blir den bare bindende hvis dere begge godtar den. NS 8406 har ikke en slik ordning. Oppmann går som regel fortere, er enklere og koster mindre enn å gå til retten, og er ofte verdt et forsøk.
Hjelper heller ikke det, gjenstår rettslige skritt. Enkelte pengekrav starter i forliksrådet, andre saker går direkte til tingretten, og noen kontrakter har avtalt voldgift. Hvilken vei som gjelder, står i kontraktens bestemmelser om tvisteløsning.
Vi fører saker for entreprenører i alle ledd, fra forhandlingsbordet til oppmann, forliksråd, tingrett og voldgift. Les mer om oppmannsavgjørelser, og om når det lønner seg å bruke entrepriseadvokat.
For deg som er underentreprenør
Er du underentreprenør, gjelder de samme rådene, bare med hovedentreprenøren eller totalentreprenøren som motpart i stedet for byggherren.
- «Byggherren har ikke betalt meg» er ikke et lovlig grunnlag for tilbakehold. Hovedentreprenøren kan bare holde tilbake for dagmulkt eller andre krav som følger av ditt kontraktsbrudd, jf. NS 8415 punkt 29.3, NS 8416 punkt 23.3 og NS 8417 punkt 28.3. Krev skriftlig spesifikasjon, og krev betaling av resten.
- Vurder vesentligheten mot din egen kontrakt. Det er det du har til gode fra hovedentreprenøren, og situasjonen i ditt prosjekt, som teller. I LF-2024-58198 (Oslo Entreprenør mot Service BN Bygg) fikk underentreprenøren medhold i at stansen var berettiget. Lagmannsretten forkastet anken, og hovedentreprenøren må betale 8 453 070 kroner, inkludert 383 031 kroner i erstatning.
- Les garantien nøye. Får hovedentreprenøren betalingsproblemer, kan den være det eneste som sikrer deg. Kontroller beløp, varighet, hvilke krav som er dekket, og hvordan du går frem for å få utbetalt.
Les mer i artiklene våre om stans etter NS 8417 og tre typiske feil underentreprenører gjør.
For deg som er hovedentreprenør og venter på byggherren
Når byggherren ikke betaler deg, er du klemt fra to sider. Du skylder fortsatt underentreprenørene dine, og regelen over gjelder også for deg: At byggherren ikke har betalt, gir deg ikke rett til å holde tilbake betaling nedover i kjeden.
- Betal underentreprenørene så langt du kan. Stanser en underentreprenør med rette, må du dekke kostnadene og risikerer forsinkelse i hele prosjektet.
- Vurder din egen stans mot din egen kontrakt med byggherren. Vesentligheten vurderes i kontraktsforholdet mellom deg og byggherren, ikke ut fra hva du selv skylder nedover i kjeden.
- Sørg for at kravene mot byggherren og innsigelsene mot underentreprenørene holder tritt. Frister og dokumentasjon i de to kontraktene løper hver for seg.
Kort oppsummert om byggherren som ikke betaler fakturaen
Første steg er alltid å sjekke egen faktura: riktig, dokumentert og forfalt. Deretter handler det om å forstå hvorfor byggherren ikke betaler:
- Gjelder det betaling for endringer: Utfør arbeidet, krev sikkerhet for det omstridte og hold øye med søksmålsfristen.
- Byggherren er ikke uenig: Krev beløpet med renter. Undersøk om byggherren kan betale før du bruker penger på inkasso og utlegg, og sjekk garantien.
- Byggherren protesterer vagt: Krev skriftlig svar på hvilke poster, hvilket beløp og hvilken begrunnelse, og krev resten betalt nå.
- Byggherren har konkrete innsigelser: Kartlegg uenigheten, sørg for dokumentasjonen og krev det uomstridte betalt. Forhandle etter kontrakten, og bruk oppmann før overtakelsen hvis det trengs.
- Mens du fortsatt jobber: Bestem hvor mye mer du vil forskuttere. Stans forutsetter vesentlig mislighold, uten noen fast prosentsats. Regn netto etter motkrav og mot din egen kontrakt, og varsle riktig.
- Heving: Bare når ingenting annet virker. Terskelen er normalt høyere enn for stans, og byggherren kan avverge den ved å betale innen fristen du gir.
Jo før du vet hva som ligger bak, desto lettere er det å treffe med riktig virkemiddel. Ta tak tidlig, skriv ned alt, og stopp gjelden før den vokser deg over hodet.
Vil du ha alle kontrollpunktene samlet? Last ned sjekklisten «Byggherren betaler ikke fakturaen», og bruk den før du sender neste purring eller et varsel om stans.
Definisjon av begreper om ubetalte fakturaer i entreprise
- Avdragsfaktura (avdragsnota): Faktura for en del av kontraktssummen, basert på det som er utført. Den sendes normalt høyst én gang i måneden.
- Forfall: Dagen betalingsfristen går ut. Etter NS 8405 punkt 29.1, NS 8406 punkt 23.3 og NS 8407 punkt 28.1 er fristen 28 dager fra byggherren mottok fakturaen.
- Forsinkelsesrente: Rente byggherren skylder fra forfall når betalingen er forsinket. Satsen fastsettes for ett halvår om gangen og er 12,25 prosent i året i andre halvår 2026.
- Tilbakeholdsrett: Byggherrens rett til å holde igjen så mye av betalingen som dekker påløpt dagmulkt eller et annet spesifisert krav som skyldes ditt kontraktsbrudd.
- Uomtvistet krav: Den delen av fakturaen byggherren ikke har en innsigelse mot. Den skal betales innen fristen.
- Vesentlig betalingsmislighold: Et betalingsbrudd som er alvorlig nok til at du kan stanse arbeidet. Det finnes ingen fast prosentsats, og vurderingen er konkret.
- Stans: Du legger arbeidet midlertidig ned til byggherren betaler. Det krever skriftlig varsel minst 24 timer før.
- Heving: Kontrakten avsluttes på grunn av vesentlig mislighold. Terskelen er normalt høyere enn for stans.
- Oppmann: En nøytral person som kan avgjøre en tvist foreløpig før overtakelsen, etter NS 8405 punkt 43.2 og NS 8407 punkt 50.3.1.
Ofte stilte spørsmål om byggherren som ikke betaler faktura
Byggherren har ikke betalt fakturaen min på seks uker og svarer ikke. Kan jeg stanse arbeidet i morgen?
Ikke uten videre. Stans krever vesentlig betalingsmislighold og et skriftlig varsel minst 24 timer før, jf. NS 8405 punkt 30.2, NS 8406 punkt 29.2 og NS 8407 punkt 29.2. Kontroller først at fakturaen er korrekt, dokumentert og forfalt, og regn på beløpet mot kontraktssummen etter fradrag for eventuelle motkrav. Tar du feil, er det du som misligholder, og byggherren kan heve.
Byggherren nekter å betale hele fakturaen min fordi én post er omstridt. Er det lov?
Nei. Det byggherren ikke har en innsigelse mot, skal betales innen fristen, jf. NS 8405 punkt 29.3, NS 8406 punkt 23.3 og NS 8407 punkt 28.3. Har byggherren et motkrav, kan det bare holdes tilbake så mye som dekker et spesifisert krav. Holdes det tilbake mer enn byggherren har rett til, løper forsinkelsesrenten også av det overskytende.
Byggherren sier fakturaen min mangler dokumentasjon. Løper renten likevel?
Det kommer an på fakturaen og på når byggherren sa fra. Etter Jordal Amfi-dommen (HR-2025-977-A) er poster som mangler nødvendig dokumentasjon, i utgangspunktet ikke forfalt, og da løper ikke renten på dem før dokumentasjonen er på plass (avsnitt 95). Men byggherren må normalt fremme innsigelsene innen betalingsfristen. Kommer protesten først etter at betalingsfristen er ute, og fakturaen ikke er klart udokumentert, kan renten løpe likevel (avsnitt 112 til 114).
Kan jeg sende kravet til inkasso når byggherren har protestert?
Ikke hvis innsigelsen er konkret og kan holde. Da er det en tvist om kontrakten, som løses ved forhandling, oppmann eller domstol. Er protesten derimot generell og uten beløp, krever du først et skriftlig svar på hva byggherren bestrider, og at resten betales.
Hovedentreprenøren sier at jeg ikke får betalt før byggherren har betalt. Må jeg vente?
Nei. Etter NS 8415 punkt 29.3, NS 8416 punkt 23.3 og NS 8417 punkt 28.3 kan hovedentreprenøren bare holde tilbake for dagmulkt og andre krav som følger av ditt kontraktsbrudd. At hovedentreprenøren selv ikke har fått betalt, er ikke et slikt krav. Krev skriftlig at du får betalt, og vurder de samme virkemidlene som mot en byggherre.
Kunden betaler ikke, og det er en privatperson. Gjelder de samme reglene for meg?
Nei. NS-standardene er laget for kontrakter mellom næringsdrivende. Er kunden forbruker, gjelder bustadoppføringslova eller håndverkertjenesteloven. Etter bustadoppføringslova § 56 kan du stanse hvis forbrukeren ikke betaler avtalt avdrag i tide og heller ikke betaler snarest etter å ha fått varsel om stans. Send varselet skriftlig, så kan du bevise at det kom frem. Etter håndverkertjenesteloven § 42 kan du stanse i påvente av betaling når forskudd eller delbetaling ikke kommer i rett tid.
Trenger du hjelp når byggherren ikke betaler?
Entreprisekontoret hjelper entreprenører og underentreprenører i hele Norge når byggherren ikke betaler, enten saken ender med stans, heving eller tvist. Det beste tidspunktet å ringe er før varselet om stans eller heving er sendt. Etter det har du færre valg.
Ring 24 02 24 90 eller skriv til post@entreprisekontoret.no. Vil du heller ha et møte, kan du bestille en gratis strategisamtale på 30 til 45 minutter med en av entrepriseadvokatene våre.