Ny dom: Deliktserstatningskrav prekluderes etter NS 8407 punkt 39.2

prekludert erstatningskrav LG-2025-204394

 

Erstatningskrav prekluderes i takt med sluttoppgjørsfristene

Kan byggherren sende et erstatningskrav basert på alminnelige erstatningsregler etter at innsigelsesfristen for sluttoppgjøret er ute? Gulating lagmannsrett konkluderte tydelig at det ikke er mulig i en fersk dom (LG-2025-204394, avsagt 28. april 2026). Erstatningskravet bortfalt (ble prekludert) ettersom det skulle ha vært fremmet innen fristen i NS 8407 punkt 39.2 (innsigelsesfrist på to måneder).

I denne artikkelen lærer du:

  • Hva saken handlet om, og hvorfor den havnet i lagmannsretten
  • Hva Mowi, Krüger Kaldnes og If anførte
  • Hvorfor lagmannsretten konkluderte med at også deliktserstatningskrav prekluderes
  • Hvorfor byggherre ikke kunne stilles bedre overfor forsikringsselskapet enn totalentreprenøren
  • Hva dommen betyr i praksis for byggherrer og totalentreprenører

NIC 3743

 

Sakens bakgrunn

I juni 2018 inngikk Mowi ASA og Krüger Kaldnes AS (KK) en totalentreprisekontrakt om levering av et prosessteknisk anlegg for vannbehandling og vannresirkulering ved Sandøra Settefiskanlegg. Kontrakten var en totalentreprise basert på NS 8407, og KK tegnet ansvarsforsikring hos If Skadeforsikring i samsvar med standardens punkt 8.2.

Den 25. september 2019 brøt det ut brann på anlegget. Brannen var en direkte følge av at KKs sveisearbeider ble utført over lettantennelig materiale. Mowi planla å produsere én million smolt i den første produksjonssyklusen. For å begrense skaden måtte selskapet kjøpe 487 223 smolt eksternt – og dekke de resterende 512 767 ved å overføre smolt fra et annet anlegg internt i Mowi-konsernet.

KK og If erkjente erstatningsansvar for brannen.

Det sentrale spørsmålet var om Mowis erstatningskrav som bygde på intern smoltoverføring skulle ha vært fremmet i forbindelse med innsigelser til sluttoppgjøret. Tapet knyttet til den interne overføringen ble først fremmet godt over ett år etter at fristen for innsigelser til sluttoppgjøret utløp.

Hordaland tingrett konkluderte med at kravet var prekludert. Mowi anket. Lagmannsretten besluttet å avgjøre ankesaken ved skriftlig behandling.

NIC 9711

Dette mente partene – hovedanførsler

Mowi (byggherre og ankende part)

Mowi anførte at erstatningskravet bygger på alminnelige erstatningsregler utenfor kontrakt – det handler om uaktsom skade som ikke gjelder selve kontraktsgjenstanden. Med andre ord, ikke mislighold av kontraktsforpliktelser.

Her forsøkte Mowi å anføre at NS 8407 bygger på et grunnleggende skille;

  • mellom skader på kontraktsgjenstanden og
  • skader på annet enn denne, jf. punkt 20.5 tredje ledd og punkt 49.2.

Henvisningen til «alminnelige erstatningsregler» innebar etter Mowis syn at slike krav ikke er kontraktsregulert, og at kontraktens prosessuelle bestemmelser – herunder preklusjonsregelen i punkt 39.2 – ikke kan komme til anvendelse. Her var ikke lagmannsretten enig, se nedenfor.

Mot If gjorde Mowi gjeldende et selvstendig direktekrav etter forsikringsavtaleloven § 7-6. If kunne ikke gjøre gjeldende avtalefestet preklusjon fra en kontrakt selskapet ikke var part i, og varslingsregelen i forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd måtte uansett gis analogisk anvendelse på preklusjonsinnsigelser. Heller ikke her fikk Mowi gehør.

Krüger Kaldnes og If mente dette (totalentreprenør og forsikringsselskap – ankemotparter)

KK og If anførte at ordlyden «i forbindelse med kontrakten» i NS 8407 punkt 39.2 er vid og fanger opp alle krav med tilknytning til kontraktsforholdet – også deliktserstatningskrav.

Brannen oppsto under KKs utførelse av kontraktsarbeid, og kravet var derfor klart oppstått «i forbindelse med kontrakten». Mowi hadde dessuten selv brukt erstatningskravet for det eksterne smoltinnkjøpet til motregning i sluttoppgjøret – det var ingen logisk grunn til å behandle det interne tapet annerledes.

Subsidiært anførte ankemotpartene at kravet uansett kunne forankres kontraktsrettslig i punkt 20.5 tredje ledd, og at preklusjonsreglene i punkt 39.2 da uansett ville slått inn.

På Ifs side ble det vist til at forsikringsavtaleloven § 7-6 fjerde ledd gir selskapet rett til å påberope seg alle innsigelser sikrede har overfor skadelidte. Forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd er en snever særregel om foreldelse, og kan ikke overføres til avtalefestet preklusjon.

NIC 5774

Lagmannsretten kom til at erstatningskravet var tapt

Ordlyden «i forbindelse med kontrakten» er vid

Lagmannsretten startet, som seg hør og bør ved tolkning av en standardkontrakt mellom profesjonelle, med ordlyden i NS 8407 punkt 39.2 annet ledd:

«Er ikke annet avtalt, skal innsigelser byggherren har mot sluttoppstillingen eller krav han har mot totalentreprenøren i forbindelse med kontrakten, fremsettes innen betalingsfristen.»

Etter rettens syn uttrykker formuleringen et krav om nærhet og tilknytning mellom kravet og kontrakten – ikke at kravet må ha sitt rettslige grunnlag i kontrakten. Det samme la Høyesterett til grunn i HR-2017-1932-A om voldgiftsklausuler, der formuleringen «relating to this Contract» ble forstått som et nærhetskrav, uten skille mellom delikts- og kontraktsansvar. Den engelske oversettelsen av NS 8407 bruker dessuten formuleringen «claims in connection with the contract», som peker i samme retning.

Listen over unntak er uttømmende

NS 8407 punkt 39.2 tredje ledd andre setning angir uttrykkelig hvilke krav som er unntatt fra preklusjon – krav brakt inn for oppmann, domstoler eller voldgift, samt indeksregulering. Erstatningskrav etter punkt 20.5 tredje ledd er ikke nevnt. Når standarden eksplisitt har tatt stilling til hvilke krav som ikke skal prekluderes, må listen anses uttømmende.

Det skal sterke grunner til for å fravike det tolkningsalternativet som følger av en naturlig forståelse av ordlyden mellom profesjonelle parter. For de spesielt interesserte kan vi nevne dommen som ble vektlagt –  HR-2023-534-A avsnitt 56.

Formålet styrker resultatet

Preklusjonsregelen i punkt 39.2 skal skape en klar og forutberegnelig avslutning av prosjektene som partene kan innrette seg etter. Tilsvarende regler finnes i NS 8405, NS 8406 og NS 8407, og er en sentral del av systemet for endelig avregning.

Hvis bare kontraktsbaserte krav prekluderes, åpnes det for åpenbare omgåelser – byggherren ville kunne velge rettsgrunnlag for å holde liv i krav som ellers ville vært tapt. Lagmannsretten viste også til at sluttoppgjørsmekanismen i punkt 39.2 ivaretar motregningsfunksjonen.

NIC 6636

Punkt 20.5 tredje ledd «løfter» ikke kravet ut av kontrakten

Mowi anførte at NS 8407 punkt 20.5 tredje ledd og punkt 49.2 – som henviser til «alminnelige erstatningsregler» ved skade på annet enn kontraktsgjenstanden – tar slike krav ut av kontraktens prosessuelle regler. Lagmannsretten var uenig. Punkt 20.5 tredje ledd er et selvstendig kontraktsrettslig grunnlag for erstatningsansvar i de tilfellene entreprenøren har påført noe annet enn kontraktsgjenstanden skade.

Henvisningen til «alminnelige erstatningsregler» betyr ikke mer enn at de ulovfestede deliktserstatningsreglene skal anvendes ved fastleggelsen av ansvarsgrunnlaget. Den fritar ikke kravet fra standardens prosessuelle regler.

Partenes egen atferd i saken var sentralt: Mowi hadde selv lagt til grunn at kravet var omfattet

Et sentralt argument i lagmannsrettens vurdering var at Mowi selv hadde brukt erstatningskravet for det eksterne smoltinnkjøpet til motregning i sluttoppgjøret. Med andre ord: Mowi behandlet i utgangspunktet erstatningskravet utenfor kontrakt som omfattet av sluttoppgjørsmekanismen i NS 8407 punkt 39.2.

Erstatningskravet for den interne smoltoverføringen bygget på samme faktiske og rettslige grunnlag, og var fullt ut kjent for Mowi på sluttoppgjørstidspunktet. Sammenhengen mellom kravet og kontrakten var dermed så nær at kravet «klart må anses oppstått i forbindelse med kontrakten».

Lagmannsretten kunne heller ikke se at partene hadde avtalt seg bort fra fristen i punkt 39.2 annet ledd. Dermed var konklusjonen klar: Erstatningskravet mot KK var tapt som følge av preklusjon.

Direktekravet mot If lider samme skjebne – skadelidte får ikke bedre stilling overfor forsikringsselskapet enn kontraktspart

Forsikringsavtaleloven § 7-6 første ledd gir skadelidte en mulighet til å rette direktekrav mot ansvarsforsikringsselskapet. Men fjerde ledd er like klar: forsikringsselskapet kan gjøre gjeldende «de innsigelser mot kravet som sikrede har i forhold til skadelidte». Forarbeidene (NOU 1987: 24 s. 160) og HR-2017-958-A bekrefter at dette omfatter alle innsigelser – også avtalerettslige, som preklusjon.

Skadelidte stilles ikke i en sterkere materiell posisjon ved direktekrav enn ved krav direkte mot sikrede.

Lagmannsretten avviste også at varslingsregelen i forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd – som krever at forsikringsselskapet varsler om foreldelse – kan anvendes analogisk på avtalefestet preklusjon. Bestemmelsen er en snever særregel knyttet til foreldelse etter foreldelsesloven, jf. blant annet HR-2007-1003-A og HR-2021-2404-A. Hensynet bak regelen – å unngå at krav foreldes mens det ligger til behandling hos selskapet – gjorde seg uansett ikke gjeldende her, ettersom kravet allerede var prekludert da det ble fremmet overfor If.

Konklusjonen ble derfor: Anken forkastes. KK og If frifinnes ettersom kravet var prekludert mot entreprenør, da også mot forsikringsselskapet.

Hva betyr dette i praksis?

For byggherre

Dommen er nok en påminnelse: Alle krav du måtte ha mot totalentreprenøren – kontraktsbaserte krav, dagmulkt, mangelskrav og deliktserstatningskrav – må fremsettes som innsigelser til sluttoppgjøret innen betalingsfristen i punkt 39.2 annet ledd. Det er ikke tilstrekkelig å fremme «en bit» av et samlet erstatningskrav. Tar du med smoltinnkjøpet og glemmer den interne overføringen, mister du kravet. Glemmer du å nevne et krav fordi du tenker at det «egentlig er erstatningsrett utenfor kontrakt», hjelper det deg ikke. Listen i punkt 39.2 tredje ledd er uttømmende – og ditt krav står ikke der.

For totalentreprenør

Dommen styrker den fristrettede systematikken i NS 8407 og gir totalentreprenøren større forutberegnelighet for hva som er endelig avgjort etter sluttoppgjøret. Når betalingsfristen er ute, og byggherren ikke har fremmet alle sine innsigelser og krav «i forbindelse med kontrakten», er saken som hovedregel slutt. Sjekk i hvert tilfelle hva byggherren faktisk har varslet – og inviter inn til motregning og avklaring der det er aktuelt. Dommen er også en god ryggdekning hvis et erstatningskrav forsøkes hentet frem etter at fristen er gått ut, med argumentet om at det er forankret i alminnelig erstatningsrett.

For ansvarsforsikringsselskap

Lagmannsretten bekrefter at selskapet ved direktekrav kan påberope seg avtalefestet preklusjon. Forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd, som krever særlig varsel om foreldelse, kan ikke gis analogisk anvendelse på preklusjon i standardkontrakt. Det betyr i praksis at selskapet ikke får et selvstendig varslingsansvar overfor skadelidte i tilfeller der hovedforholdet er avgjort ved kontraktsmessig preklusjon.

NIC 5898

Kort oppsummert

  • Preklusjonsregelen i NS 8407 punkt 39.2 omfatter alle krav byggherren har mot totalentreprenøren «i forbindelse med kontrakten», uavhengig av rettsgrunnlag
  • Ordlyden uttrykker et nærhetskrav, ikke et krav om at kravet må ha sitt rettslige grunnlag i kontrakten
  • Erstatningskrav etter punkt 20.5 tredje ledd – også de som må forankres i alminnelige erstatningsregler – er omfattet av preklusjonsregelen
  • Listen over unntak i punkt 39.2 tredje ledd andre setning er uttømmende – nye unntak skal ikke innfortolkes
  • Det som er fremmet til motregning i sluttoppgjøret, blir behandlet der – det som ikke er fremmet, kan ikke hentes frem senere
  • Forsikringsselskapet kan ved direktekrav etter forsikringsavtaleloven § 7-6 fjerde ledd påberope seg sikredes preklusjonsinnsigelse
  • Forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd om varsel ved foreldelse kan ikke gis analogisk anvendelse på avtalefestet preklusjon

Viktige begreper

Preklusjon: At et krav faller bort fordi det ikke er fremsatt innen fristen. Etter NS 8407 punkt 39.2 annet ledd er fristen byggherrens betalingsfrist for sluttfakturaen – som hovedregel to måneder etter mottak av sluttoppstillingen, jf. punkt 39.2 første ledd.

Sluttoppgjør: Den endelige avregningen mellom partene etter overtakelse, der totalentreprenøren leverer sluttoppstilling og sluttfaktura, og byggherren fremmer sine innsigelser og krav.

Deliktserstatning: Erstatning som følger av alminnelige erstatningsrettslige regler utenfor kontrakt – tradisjonelt skader påført personer eller ting man ikke har et kontraktsforhold med.

NS 8407 punkt 20.5 tredje ledd: Bestemmelsen som regulerer totalentreprenørens ansvar for skade på «deler av bygget eller anlegget som ikke omfattes av kontrakten», med henvisning til alminnelige erstatningsregler for fastleggelsen av ansvarsgrunnlaget.

Direktekrav: Skadelidtes adgang til å rette krav direkte mot ansvarsforsikringsselskapet, jf. forsikringsavtaleloven § 7-6. Selskapet kan påberope seg alle innsigelser sikrede har, jf. fjerde ledd.

Konneksitet: Sammenheng eller tilknytning mellom to krav – sentralt vilkår for motregning. NS 8407 punkt 39.2 ivaretar konneksitetsvilkåret ved formuleringen «i forbindelse med kontrakten».

NIC 5724 copy

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Gjelder preklusjon i NS 8407 punkt 39.2 også deliktserstatningskrav?

Ja. Lagmannsretten slår fast at preklusjonsregelen omfatter alle krav byggherren har mot totalentreprenøren med tilknytning til kontrakten – også krav som må forankres i alminnelige erstatningsregler etter punkt 20.5 tredje ledd. Det avgjørende er sammenhengen mellom kravet og kontrakten, ikke det rettslige grunnlaget.

Hvor går grensen for «i forbindelse med kontrakten»?

Det kreves nærhet og tilknytning mellom kravet og kontrakten. Et erstatningskrav som er en direkte følge av entreprenørens kontraktsarbeid – som her, der brannen oppsto under KKs sveisearbeider på kontraktsgjenstanden – ligger klart i kjernen av bestemmelsen. Krav uten slik tilknytning omfattes ikke.

Kan jeg som byggherre velge å «vente» med et erstatningskrav til etter sluttoppgjøret?

Nei – ikke uten å risikere preklusjon. Hvis kravet har tilknytning til kontrakten og du ikke fremmer det innen betalingsfristen for sluttfakturaen, kan det ikke hentes frem senere. Unntakene i punkt 39.2 tredje ledd andre setning er uttømmende.

Kan jeg gå rett på ansvarsforsikringsselskapet og unngå preklusjonsproblemet?

Nei. Forsikringsavtaleloven § 7-6 fjerde ledd gir selskapet rett til å gjøre gjeldende alle innsigelser sikrede har – inkludert avtalefestet preklusjon. Du oppnår ikke en sterkere materiell rettsstilling ved å rette direktekrav mot forsikringsselskapet.

Gjelder det samme i NS 8405 og NS 8406?

Tilsvarende preklusjonsregler finnes i begge standarder. Lagmannsretten viser uttrykkelig til at preklusjonsregelen er en sentral del av systemet for endelig avslutning i samtlige entreprisestandarder, og resonnementet vil derfor i stor grad være overførbart. Rettsgrunnlaget i hver standard må likevel vurderes konkret.

Hva må byggherren gjøre i praksis for å unngå preklusjon?

Identifiser og kartlegg alle krav før betalingsfristen utløper – også de som bygger på alminnelige erstatningsregler. Fremsett innsigelser og krav skriftlig innen fristen, gjerne med beløpsangivelse og forbehold om endelig oppgjør. Bruk motregning der det er aktuelt.

Når sluttoppgjøret er gjort opp, er muligheten i hovedsak forbi. Her finner du kanskje nettet beste artikkel om hvordan sette opp sluttoppgjøret.

NIC 5488 1

Ta kontakt med Ekko Advokatfirma

Sluttoppgjør og preklusjon er blant de vanskeligste vurderingene i entrepriseretten.

Konsekvensene av en uoppmerksom håndtering kan bli store – som denne saken viser, der et erstatningskrav på over 10 millioner kroner gikk tapt fordi det ikke ble fremmet i tide.

Står du midt i et sluttoppgjør og er usikker på hva som må med, eller har du nettopp blitt møtt med en preklusjonsinnsigelse fra motparten?

Ta gjerne kontakt med oss i Ekko Advokatfirma for en uforpliktende samtale.

Kilder

  • Gulating lagmannsrett, dom 28. april 2026, LG-2025-204394 (Mowi ASA mot If Skadeforsikring NUF og Krüger Kaldnes AS)
  • NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser, særlig punkt 8.2, 20.5 tredje ledd, 39.2 og 49.2
  • Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) §§ 7-6 og 8-6

Kontakt oss for umiddelbar saksvurdering

Andre artikler innen Entreprise
prekludert erstatningskrav LG-2025-204394

Ny dom: Deliktserstatningskrav prekluderes etter NS 8407 punkt 39.2

Løper frist for sluttoppgjør fra bruksovertakelse - HR-2026-965-A,

Fristen for sluttoppgjør løper ikke fra bruksovertakelse [Ny dom avsagt av Høyesterett april 2026]

standardvilkår - ansvarsbegrensning

4 ting du må vite når tilbudet henviser til egne standardvilkår – høyesterettsdom april 2026 (NS 8417)