Daglig leder ble personlig erstatningsansvarlig for ubetalt faktura – 3 lærdommer for byggebransjen [ny høyesterettsdom 2026]

Lærdom fra saken er at en bevisst «tommel opp» i feil kontekst og tidsrom kan være illojalt og utløse erstatningsansvar.

Høyesterett avsa 27. mai 2026 dom i en sak fra byggebransjen (HR-2026-1181-A) om personlig erstatningsansvar etter brudd på lojalitetsplikten. En daglig leder og styreleder må personlig erstatte leverandørens tap på 298 728 kroner etter at selskapet hans kjøpte dører og vinduer på kreditt og kort tid etter gikk konkurs. Grunnen for dette var lojalitetsplikt. Da leverandøren spurte om finansieringen var i orden, svarte han «Finans er ok, det skal du ikke bekymre deg for » – mens selskapet i realiteten var insolvent. Dommen angår deg enten du leverer varer og tjenester på kreditt, eller du selv leder et selskap med stram likviditet.

En liten fun fact er at dette er nok første gang «» (tommel opp-emoji) har blitt skrevet og analysert i en dom avsagt av Høyesterett.

I denne artikkelen lærer du:

 

• • hva som skjedde i saken, og hvorfor daglig leder måtte betale av egen lomme

• • når du som leverandør eller underentreprenør kan kreve tapet dekket av ledelsen personlig etter kundens konkurs

• • hvilket handlingsrom du har som daglig leder når selskapet sliter økonomisk – og hvor grensen går

• • ett konkret grep du bør gjøre før du leverer på kreditt

Saken i et nøtteskall

Et entreprenørselskap i Tromsø bestilte i juni 2022 dører og vinduer fra Bjerke Snekkerisalg AS til et boligprosjekt. Ordren var på 298 727,50 kroner. Da leverandøren sendte ordrebekreftelsen, spurte han på e-post om finansieringen i selskapet var i orden. Daglig leder, som også var styreleder og eneste styremedlem, bekreftet betryggende om de økonomiske forhold : «Finans er ok, det skal du ikke bekymre deg for .»

Varene ble levert 26. juli 2022. Fakturaen forfalt 25. august. Betalingen kom aldri. I november 2022 stanset driften, og 3. januar 2023 ble det åpnet konkurs. Bostyreren la til grunn at selskapet hadde vært insolvent siden 2021 – altså i over et halvt år før bestillingen. Det ble meldt krav på til sammen 17 millioner kroner i boet, uten dekning til kreditorene.

Leverandøren gikk da direkte på daglig leder med krav om erstatning. Tingretten frifant ham, lagmannsretten avsa dom i motsatt retning, og Høyesterett var enig med lagmannsretten: Daglig leder var personlig erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1.

Hovedregelen: selskapet hefter – du som daglig leder er ikke erstatningsansvarlig

Aksjeselskapsformen bygger på at aksjonærene ikke hefter for selskapets forpliktelser, jf. aksjeloven § 1-2. Går kunden din konkurs, må du som hovedregel nøye deg med å melde kravet i boet – og der er det ofte lite å hente, slik som i denne saken.

Aksjeloven § 17-1 åpner likevel for at daglig leder, styremedlemmer og aksjonærer kan bli personlig erstatningsansvarlige når de forsettlig eller uaktsomt påfører kreditorer tap. Terskelen er høy: Etter fast rettspraksis kreves det «noe spesielt» for at en kreditor skal kunne skjære gjennom ansvarsbegrensningen (Rt-1991-119 Normount).

Høyesterett gjentok i dommen prinsippene fra HR-2017-2375-A (Ulvesund): Ledelsen i et selskap i krise har et visst strategisk handlingsrom. Den kan arbeide i det stille for å redde virksomheten uten å varsle alle kreditorer, så lenge tre forutsetninger er til stede:

 

1. 1. Det finnes et realistisk håp om å redde selskapet fra konkurs.

1. 1. Ledelsen arbeider aktivt og lojalt for å få det til.

1. 1. Kortene kastes innen rimelig tid dersom det ikke lykkes – altså at selskapet begjærer oppbud.

Insolvens alene gjør deg altså ikke personlig ansvarlig. Det er lov å gå konkurs.

Men handlingsrommet er en snever unntaksregel, og i denne saken var det brukt opp: Selskapet hadde vært insolvent i opp mot seks måneder uten at oppbud ble begjært, uten løpende økonomisk kontroll og uten noen realistisk plan for videre drift.

E-posten som utløste erstatningsansvar – «tommel opp!»

Høyesterett tok ikke endelig stilling til om den manglende varslingen og det utsatte oppbudet i seg selv var nok til ansvar. Dommen ble avgjort på et annet grunnlag: Svaret på leverandørens konkrete spørsmål.

Leverandøren hadde spurt uttrykkelig om finansieringen var i orden. Daglig leder svarte beroligende – uten dekning for det. Høyesterett formulerte det slik: «Det ligger i kjernen av lojalitetsplikten i kontraktsforhold å avstå fra å gi uriktige eller villedende opplysninger.» Brytes den plikten, og den som svarte kan klandres, «vil veien til ansvar være kort». Det strategiske handlingsrommet hjelper ikke da.

Dommen trekker dermed en tydelig grense: Å tie om økonomiske problemer mens du jobber for å redde selskapet, kan etter omstendighetene være lov. Å svare uriktig på et direkte spørsmål om betalingsevnen er det ikke.

Alle de tre vilkårene for erstatning var oppfylt: Svaret var objektivt sett klart villedende (ansvarsgrunnlag), daglig leder var i det minste uaktsom (skyld), og leverandøren ville åpenbart ikke ha levert varene med et ærlig svar (årsakssammenheng).

Lærdom 1: For deg som leverer på kreditt

Dommen gir leverandører og underentreprenører et praktisk verktøy når kunden går over ende. Slik bruker du det:

 

1. 1. Spør skriftlig om betalingsevnen før du leverer. Et konkret spørsmål om finansiering tvinger motparten til å svare – og svaret får rettslig betydning. I denne saken var det nettopp e-postspørsmålet som ga grunnlaget for kravet.

1. 1. Ta vare på svaret. E-post, SMS eller møtereferat: Dokumentasjonen avgjør om du senere kan bevise hva som ble sagt.

1. 1. Vurder krav mot ledelsen når boet er tomt. Er det ingen dekning i konkursboet, kan et personlig krav mot daglig leder eller styret etter aksjeloven § 17-1 være veien til pengene – særlig hvis du fikk beroligende svar om økonomien, eller selskapet bestilte på kreditt lenge etter at det var insolvent.

1. 1. Vær rask. Krav mot ledelsen foreldes etter alminnelige regler, og bevisene blir dårligere for hver måned som går.

Går hovedentreprenøren din konkurs, har vi også skrevet om hva som skjer med kontrakten og materialene dine i artiklene våre hos bygg.no «Bertelsen & Garpestad går konkurs – hva med underentreprenøren» og på denne siden «Hovedentreprenøren går konkurs – kan du hente materialene dine? 4 konkrete cases».

Lærdom 2: For deg som leder et selskap med stram økonomi

Mange entreprenørselskaper lever periodevis med anstrengt likviditet. Dommen betyr ikke at du må slå selskapet konkurs ved første betalingsproblem, men den setter klare grenser:

 

• • Ikke bekreft betalingsevne du ikke har dekning for. Får du et direkte spørsmål om finansieringen, må svaret være riktig – eller du må la være å svare. Et beroligende «alt er ok» kan koste deg beløpet av egen lomme.

• • Hold oversikt over økonomien. Daglig leder i saken ble klandret for ikke å ha god nok oversikt. Manglende kontroll beskytter deg ikke; det brukes mot deg.

• • Bruk handlingsrommet riktig. Redningsforsøk krever et realistisk håp, aktivt og lojalt arbeid og at du begjærer oppbud i tide. Måneder med passiv videre drift på kreditorenes regning oppfyller ingen av delene.

• • Ta beslutningen om oppbud i tide. I denne saken gikk det opp mot 6 måneder fra insolvens til bestillingen – det talte med betydelig vekt for ansvar.

Kort oppsummert om dommen og personlig erstatningsansvar i slike saker

 

• • Høyesterett holdt daglig leder personlig erstatningsansvarlig for leverandørens tap på 298 728 kroner etter aksjeloven § 17-1 (HR-2026-1181-A, 27. mai 2026). Grunnlaget var brudd på lojalitetsplikten og misvisende opplysninger.

• • Selskapet var insolvent da varene ble bestilt på kreditt, og oppbud var ikke begjært.

• • Utslagsgivende var at daglig leder bekreftet at finansieringen var i orden da leverandøren spurte – et klart villedende svar. Det ga personlig erstatningsansvar som avgjørende faktor.

• • Ledelsen har et visst handlingsrom til å forsøke å redde selskapet i det stille, men det verner aldri uriktige svar på direkte spørsmål.

• • Som leverandør bør du spørre skriftlig om betalingsevnen før kredittsalg og ta vare på svaret.

• • Er boet tomt etter konkurs, kan kravet rettes mot daglig leder eller styremedlemmer personlig.

• • Som daglig leder bør du aldri gi betryggende svar om økonomien uten faktisk grunnlag – da er veien til personlig ansvar kort.

Definisjon av begreper om konkurs og personlig erstatningsansvar

Insolvens: Selskapet kan ikke betale forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller, og verdiene dekker ikke gjelden (illikviditet og insuffisiens). Insolvens er vilkåret for konkurs.

Oppbud: At selskapet selv begjærer seg konkurs. Styret har plikt til å vurdere oppbud når selskapet er insolvent.

Aksjeloven § 17-1: Bestemmelsen som lar selskapet, aksjonærer eller kreditorer kreve erstatning fra blant andre daglig leder og styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt har påført dem tap.

Lojalitetsplikten i kontraktsforhold: Ulovfestet plikt til å opptre aktsomt og redelig overfor kontraktsparten, blant annet ved å ikke gi uriktige eller villedende opplysninger.

Årsakssammenheng: Kravet om at tapet ikke ville oppstått uten den ansvarsbetingende handlingen. Her: Leverandøren ville ikke levert varene med et ærlig svar.

Kreditor: Den som har penger til gode – i byggeprosjekter typisk leverandøren eller underentreprenøren som venter på oppgjør.

FAQ – ofte stilte spørsmål om personlig erstatningsansvar

Kunden min gikk konkurs uten å betale. Kan jeg kreve pengene av daglig leder personlig?

Bare hvis det foreligger «noe spesielt» – for eksempel at ledelsen ga uriktige opplysninger om betalingsevnen, eller bestilte på kreditt uten varsel mens selskapet var klart insolvent uten realistisk redningsplan. Hovedregelen er fortsatt at selskapet hefter alene.

Hjelper det å ha spurt om betalingsevnen på forhånd?

Ja. Et konkret, skriftlig spørsmål gir svaret rettslig vekt: Svarer ledelsen beroligende uten dekning, brytes lojalitetsplikten, og veien til personlig ansvar er kort. Uten spørsmålet må du bygge på den vanskeligere vurderingen av varslings- og oppbudsplikten.

Er daglig leder alltid ansvarlig når selskapet handler på kreditt mens det er insolvent?

Nei. Ledelsen har et visst handlingsrom til å forsøke å redde virksomheten, forutsatt et realistisk håp, aktivt og lojalt arbeid og oppbud innen rimelig tid. Ansvar krever at handlingsrommet er overskredet, eller at det er gitt villedende opplysninger.

Hva risikerer jeg som daglig leder hvis jeg svarer feil om finansieringen?

Du kan bli personlig erstatningsansvarlig for hele leverandørens tap, med forsinkelsesrenter og sakskostnader. I denne saken endte regningen på over 1 million kroner medregnet sakskostnader for 3 rettsinstanser og forliksrådet.

Gjelder dommen bare byggebransjen?

Nei, prinsippene gjelder alle kontraktsforhold. Men saken kom fra et boligprosjekt, og situasjonen er typisk for bygg og anlegg: leveranser på kreditt, lange betalingskjeder og konkursutsatte ledd.

Ta kontakt med Ekko Advokatfirma

Sitter du igjen med ubetalte fakturaer etter at en kunde eller hovedentreprenør gikk konkurs? Eller leder du et selskap i en krevende økonomisk periode og vil unngå å trå feil overfor kreditorene? Ta gjerne kontakt med oss i Ekko Advokatfirma for en uforpliktende samtale – vi bistår jevnlig både leverandører som vurderer krav mot selskapsledelsen, og ledere som trenger råd før beslutningen om videre drift eller oppbud.