Er et utbedringsforsøk erkjennelse av ansvar? Dom om foreldelse 2023

Det entreprenøren sier eller gjør kan føre til ansvar – eller?

Vi i Entreprisekontoret ønsker å gi entreprenører svar på alle mulige spørsmål via vår database. Et annet ønske er å være først ute med en enkel og forståelig omtale om alle dommer som kan være av betydning for våre lesere. I denne artikkelen skal vi se på nylig avsagt dom om utbedringsforsøk, erkjennelse og foreldelse.

12. januar 2023 ble det avsagt en dom av Høyesterett. Den hadde følgende problemstilling:

– dersom entreprenøren forsøker å utbedre en reklamasjon, er det da å anse som en erkjennelse om ansvar?

– vil dette kunne forskyve på den fristen alle frykter aller mest – foreldelsesfristen, som gjør at kravet tapes?

Det vi med andre ord skal spørre om er den alminnelige foreldelsesfristen for erstatningskrav på 3 år kan avbrytes ved at entreprenøren utbedrer mangler.

Utbedringsforsøk er ikke automatisk en erkjennelse av ansvar

Litt begrepsforklaring om foreldelse 

For å forstå de neste avsnittene er det viktig å vite følgende: Normalt har slike saker en foreldelsesfrist på tre år. Hvis denne frister utløper, så vil normalt sett kravet ditt dø ut. Hvis man likevel erkjenner ansvar for kravet, så vil foreldelsesfristen avbrytes. Da dør ikke kravet automatisk ut etter tre år.

Måter man normalt kan avbryte foreldelse på er i) avtale om utsatt foreldelsesfrist, ii) rettslige skritt (forliksklage/stevning) og iii) erkjennelse om ansvar. Det er akkurat det sistnevnte som i denne artikkelen er av interesse.

Følgende scenario utspiller seg

La oss da se på et scenario hvor dette er aktuelt:

Vi befinner oss på en byggeplass hvor byggherre sier «du skal utbedre denne mangelen».  La oss si at du som entreprenør faktisk forsøker å rette opp mangelen, men det viser seg i ettertid at det ikke gikk som planlagt

Spørsmålet er når entreprenøren foretar utbedringen, har du da faktisk bekreftet at du tar ansvar for forholdet og erkjenner også ansvar for ev. fremtidig erstatningskrav? Er utbedringsforsøket en faktisk erkjennelse om ansvar – og hvis det er det; gjelder ansvaret for i) bare for utbedringen eller også ii) fremtidige erstatningskrav?

Hva vurderes når man skal se på om utbedring er en erkjennelse av ansvar?

Det er her Høyesterettens vurdering kommer til hjelp: Det som er viktig å vite er at entreprenørens handlemåte – for eksempel et utbedringsforsøk – ikke er alene nok til å si at du har erkjent ansvar for kravet.

Det må mer til. Entreprenøren handlemåte og tilbakemeldinger må kunne forstås slik at dere erkjenner ansvar. Det er ikke nødvendig med akkurat selve ordet «erkjennelse», men det heter på fint at entreprenøren «positivt og noenlunde klart erkjenner i ord eller handling» – det betyr at man må ha gjort og sagt noe så klart at man faktisk bekrefter at entreprenøren har ansvar for forpliktelsen. 

Hva må du se på selv? I den forbindelse er det viktig å vite at man må forsøke å løfte blikket for å se hvordan motparten (objektivt) kan forstå dine handlinger og tilbakemeldinger. Det er altså ikke avgjørende hva din konkrete motpart tenkte eller forstod, men hvordan man «utenfra» kunne ha forstått det. 

Som i de fleste slike tilfeller gjør man en samlet vurdering av alt det som er gjort og sagt i den forbindelse.

Det er helt vanlig at entreprenører i et ledd av et forlik eller av ren goodwill faktisk påtar seg utbedringer selv om man ikke egentlig erkjenner seg noe ansvar for forholdet. De fineste advokatene med det strammeste slipset ville her sagt at man gjør det av «kulansehensyn», som er en fin måte å si at «vi er ikke enige, men gjør det likevel av godvilje».

Det som i saken der ble et vurderingstema for Høyesterett var jo entrepriseavtalenes karakter – entreprenøren har her ofte en såkalt «hoppeplikt». Det betyr at etter flere standarder må entreprenøren gjøre som byggherre sier, selv om man er uenig. Deretter får man krangle om uenigheten ved et eventuelt sluttoppgjør.

Det du som entreprenør i så fall bør påberope deg er at utbedringen kan i verste fall være en erkjennelse av denne «hoppeplikten», men ikke at man er enig i selve kravet.

Hva kan du ikke påberope deg som entreprenør?

Entreprenører har en tendens til å si at vi kan ikke påta oss ansvar når ikke forholdet er godt nok dokumentert, avklart eller at man ikke kjenner godt nok til kravets art og omfang.

Vel, det har vi nå flere tilfeller på at ikke vil føre frem. Høyesterett i denne saken sa seg ikke enig i en slik argumentasjonsrekke. Det ble faktisk nevnt eksplisitt at enhver aktør kan erkjenne ansvar for hvilken helst forpliktelse – uansett om selve forholdet, størrelsesorden eller annet var avklart.

Hva må entreprenører være klare over ved utbedring?

Hvis du havner i en en lignende situasjon må du som entreprenør tenke nøye gjennom din opptreden (handlemåte) og korrespondanse.

Retten vil alltid se på den konkrete saken, om man kan tolke noe som entreprenøren gjør eller sier i retning av at det er en faktisk erkjennelse.

Entreprenøren må dermed være pinlig nøyaktig med det man foretar seg, det man sier og det man skriver. Tenk over formuleringene dine i eposten – er det noe der som kan tolkes i feil retning? Sier jeg for mye ved at jeg skriver «Dette tar vi på oss og ordner»?

La slike mailer ofte gå gjennom flere personer internt for å se om det er noe som kan tolkes i feil retningen. Djevelen ligger som alltid i de berømte detaljene.

Forresten – har du fått med deg nyheten om at det ikke er mva på omtvistede krav lenger?

Hva kom Høyesterett til om foreldelse?

Høyesterett gikk imot utfallet i tingretten og lagmannsretten. Det ble konkludert med i siste instans at i saken der hadde ikke entreprenøren erkjent erstatningskravet.

Høyesterett så på at det kan flere grunner til at entreprenøren foretar utbedring. I den konkrete var det ikke klart nok at selve utbedringen også var en bekreftelse på at man påtok se ansvar. Dermed forelå det ingen erkjennelse.

Videre så de nøye på det som ble gjort, sagt og skrevet av entreprenøren. I saken der hadde man kun sagt at man påtar seg utbedringsansvaret av ulike grunner. Det mente Høyesterett at ikke kunne bety det samme som at man påtar seg ansvaret for fremtidige erstatningskrav i tillegg.

Oppsummert i én setning

Det som er viktig for entreprenøren å huske på er å skrive det rett ut at man ikke erkjenner ansvar, dersom det ikke er meningen.

Les gjerne våre andre artikler – en av våre mest populære er denne om riktig sluttoppgjør.

Kontakt oss for umiddelbar saksvurdering

Andre artikler innen Ansvar
BFJR ved tvist om endringer

BFJR – 2 STEG FOR Å FÅ BYGGHERREN TIL Å BETALE FOR ENDRINGER

5 raske om ekstremvær i entreprise– hvem har ansvaret etter NS 8407?

4 tips om heving av ny bolig – forbrukerentreprise